Gode historier

Fisker i havet, fisker på menyen

Norge er en stor eksportør av de levende naturressursene fra havet, men nordmenn spiser mindre og mindre av dem. Spesielt yngre spiser lite fisk, mindre enn det som er tilrådd. I Vestland fylke undersøker de nå hvordan de kan endre vanene til den oppvoksende slekt gjennom skolekantinene.

Humus og hummus

På et skolekjøkken i Oslo en septembermorgen demonstrerer Matvalgets Leif Magne Grastveit og Kjersti Rinde Omsted fra Opaker gård hvordan man kan servere bærekraftige skolemåltider på norske ressurser. Vi har sett nærmere på belgvekster og hvordan de kan være en nøkkel til bedre skolemåltider, sunnere jord og mer økologisk landbruk.

– Nå må du ikke være umaksredd!

Det sa min mor. Å velge de enkleste løsningene på bekostning av det man innerst inne vet hadde vært riktig, lå ikke i trøndersjela vår. Umaksredd er heller ikke mellomnavnet til vestlendingen Ronny Nilsen – kjøkkensjef på Olaviken alderspsykiatriske sykehus utenfor Bergen. Det må en fin miks av verdier, respekt, stahet og konkurranseinstinkt til for å oppnå det han har oppnådd.

Bærekraftig rekruttering

For at bærekraftige måltider og økologisk mat en dag skal bli en naturlig selvfølge, må vi begynne et sted. Og hvor er det bedre å begynne enn i skolen? På Kristiansund videregående skole har elevene ved restaurant- og matfag laget festmåltider med og for ungdomsskolene, en vinneroppskrift med to av bransjens viktigste ingredienser; rekruttering og bærekraft.

Marte von Krogh, teamleder i Matvalget

Brundtland og Blekkulf; potetåker og drivhus i hagen – livet til Marte bar et grønt preg fra spedbarnstiden. Nå sitter Marte godt plassert på en kontorstol av resirkulert materiale hos DebioInfo. Belgvekster og bærekraft er vel brukte ord i løpet av en vanlig dag på jobben, og det aner meg at det Matvalget nå er i ferd med å få til kan få ringvirkninger i folks forhold til mat langt utover det vi egentlig skjønner.

Endringstimen

Kantinen er skolens hjerte. Når den skal gjennom store endringer, er det godt å kunne følge en enkel oppskrift. Man bygger et fjell, rokker ved noen sannheter og erstatter likt med likt – bare bedre. I august i år skal kantinen ved Strømmen videregående skole relanseres – mer økologisk og bærekraftig.

Buskerud tar matvalget og går for sølv, men edle medaljer kommer ikke av seg selv

Før 2019 er omme skal samtlige kantiner i Buskerud fylkeskommune servere 50 % økologisk mat – godkjent og kvalitetsstemplet med Debios sølvmerke. Slik lyder politiske vedtak fra 2016 og -17. Fire sentrale aktører med ulike roller i omleggingen peker på noen av investeringene som kreves for å få til et slikt grønt skifte.

Aleppo Bahebek – hele kloden i matboden

Mestringsguiden tar bærekraft på alvor. I de to matbodene de drifter på Vippa i Oslo handler det ikke bare om arbeidsinkludering av mennesker fra konfliktfylte land, der er også matens opprinnelse nøye gjennomtenkt.

Friske og raske barnehager

Lars Magnus Ottersen har de siste tre årene jobbet med maten som serveres i de tolv offentlige barnehagene i bydel St. Hanshaugen. Gjennom prosjektet «friske og raske barnehager» har han utviklet en modell som sikrer at barna får sunne og gode måltider hver dag, og det med en kostpengesats på 165 kroner per barn i måneden. Nå skal 50 prosent av maten også være økologisk!

AHUS jobber for mer økomat!

På Akershus Universitetssykehus HF får du alltid økologisk risengrynsgrøt. Dette er mye takket være den nye seksjonslederen for Kafé & Catering og tidligere leder for produksjonskjøkkenet hos Ahus, Sigurd Karlstad.

1 2