Alert Angle pointing down Arrow pointing right Arrow pointing left Arrow pointing right Arrow pointing right Burger Crossmark Debio Envelope Facebook Instagram Sketched arrow pointing down Angle pointing left Angle pointing right Loupe Phone Play button arrow Twitter YouTube Artboard 38 Artboard 41 Artboard 14 Artboard 40 Artboard 43 Artboard 22 copy Artboard 30 Artboard 42 Artboard 42 Artboard 9 Artboard 7 Artboard 10 Artboard 24 Artboard 8

Marte von Krogh, teamleder i Matvalget

Tekst: Helene Austvoll
Foto: Birgitta Eva Hollander / Heia Folk

Brundtland og Blekkulf; potetåker og drivhus i hagen – livet til Marte bar et grønt preg fra spedbarnstiden. Overraskende er det ikke at hun tidlig i arbeidslivet reiste rundt i festival-Norge med Oikos – Økologisk Norge sine flygeblader og økologiske smaksprøver.

Da tre små barn kom på løpende bånd, var det vel heller ikke overraskende at hun klippet festivalbåndet og nå sitter godt plassert på en kontorstol av resirkulert materiale hos DebioInfo. Belgvekster og bærekraft er vel brukte ord i løpet av en vanlig dag på jobben, og det aner meg at det Matvalget nå er i ferd med å få til kan få ringvirkninger i folks forhold til mat langt utover det vi egentlig skjønner.

Hva er vel mer meningsfullt enn å få flere barn og unge og ikke minst voksne til å syns det er både gøy og godt å spise mer grønt og grovt?

Hva gjør Matvalget? 

Matvalget veileder storhusholdninger som vil lage bærekraftig mat og ta gode matvalg hver dag. Det er et lavterskeltilbud for alle kjøkken som har klare mål og ambisjoner, og vi gir gjerne inspirasjonskurs på forespørsel. De vi jobber mest med er større offentlige virksomheter – som hele kommuner eller fylkeskommuner, hvor vi hjelper disse med å forankre og igangsette bærekraftige mat- og måltidssatsinger. Våre oppdragsgivere sitter i administrasjonen i kommuner eller fylkeskommuner, hvor vi leies inn for å bistå dem i nå konkrete mål om økoandel. Ett eksempel nå er Akershus fylkeskommune, med en målsetting om 25 prosent økologisk mat i sine matinnkjøp. Siden de største fylkeskommunale matinnkjøp skjer i videregående skoler, går mye av tiden vår nå på å gi veiledning til kantiner i disse skolene.

Hvorfor er det behov for Matvalget?

Mat må vi ha, miljøansvar må vi ta, og da må vi også ta matvalget! Bærekraftige og sunne måltider er på agendaen i samfunnet, og Matvalget er en naturlig del av det overordnede miljø- og bærekraftsfokuset. Vi kan hjelpe små kjøkken i barnehager, eller større institusjonskjøkken og kantiner med å i første omgang få økt forståelse for hvorfor økologi og bærekraft er viktig, og videre hjelpe med praktiske løsninger i hverdagen på kjøkkenet. Hvordan lage en næringsrik suppe på et lite kjøkken i en barnehage sammen med barna? Hvordan bake økologiske rundstykker i kantina, og gjøre det både enklere og billigere enn bake-off?

Matvalget jobber som et team, og arbeider med en større verdikjede. Nettverk skal bygges, beslutningstakere skal inspireres, økologisatsninger skal operasjonaliseres og forankres, veiledningsoppdrag skal koordineres, og kantineansatte skal veiledes. Mens Marte eller noen av hennes rådgiverkollegaer er i møte, står Matvalgets mat- og miljøveiledere og steiker grove vafler på en hybelkomfyr i en barnehage, eller er på vei til en kantine en grytidlig morgen for å preppe dagens kantinelunsj med de kantineansatte. Matvalget høster riktignok ikke maten selv, men med kontor på idylliske Gartneriet på Bygdø Kongsgård, med utsikt til kjøkkenhage og bikuber, er det ikke langt ifra en slutta ring.

Hvordan går Matvalget frem for å løse behovene og hvem er mat- og miljøveilederne?

En typisk mat- og miljøveileder kan å lage mat – både gjennom utdanning og gjennom erfaring. Teamet vårt består også av et par rådgivere, som jobber med å planlegge, forankre og koordinere de ulike veiledningsoppdragene våre. De fleste i teamet er ansatte, mens andre jobber på oppdrag etter behov og kompetanse. Det kan oppleves som en intim situasjon å komme inn på noen andre sitt kjøkken for å skape endringer, og det kan by på mange utfordringer. Mat- og miljøveilederne jobber vel så mye med endringsprosesser for og med mennesker, som med praktisk matlaging og innkjøpsveiledning. Noe av den viktigste kompetansen vi har, er å skape og bygge tillit, og spille på lag med det engasjementet og de ressursene vi erfarer hos de som skal veiledes. Samtidig må vi jobbe strukturert og systematisk med et tydelig mandat og mål, for å skape varige endringer der vi er.

«Det er mye problemfokus i samfunnet når vi snakker om miljø og bærekraft. Vi jobber heller med entusiasme, begeistring og matglede.»

– Marte von Krogh

Hva kan jeg forvente hvis jeg får veiledning fra Matvalget?

Du får besøk av en engasjerende, raus og faglig dyktig person, som tar utgangspunkt i deg og dine forutsetninger. Vi er fleksible og samtidig tydelige på vår oppgave og rolle. For oss handler det om å inspirere deg og å heve din kompetanse. At du skal bli glad i maten du kjøper, lager og spiser, og reflektere over matens opprinnelser fra jord til bord. Det er mye problemfokus i samfunnet når vi snakker om miljø og bærekraft. Vi jobber heller med entusiasme, begeistring og matglede. Og vi jobber for å skape bedre ernæring og mere måltidsmagi der vi er; vi vil utfordre den så kalte fôringskulturen som til dels finnes i offentlige institusjoner.

Jeg lurer på hvordan drømmekantina ser ut. Marte sukker og smiler drømmende når hun forteller.

I drømmekantina dufter det av nybakt deilig grovbrød, du ser en innbydende salatbar med sesongbetont utvalg – grønnsaker og bønner og linser ulike varianter. Personalet er stolte håndverkere, de eier maten og byr på sine unike smaker. Rundt spisebordene sitter elever og ansatte sammen, mens de samtaler og nyter maten.

Hvordan kommer vi dit?

Selv om vi hele veien er avhengig av å ha tydelige mandat og målsettinger for de endringene som skal iverksettes, begynner det alltid med menneskene. Vi tar utgangspunkt i deres interesser, og samtidig utfordrer vi dem underveis. Parallelt med å fokusere på forankring, inspirasjon og kompetanseheving, jobber vi med innkjøpssystem, logistikk og grossistleddet, i tillegg til tett kontakt med ledelsen av kantina. Å kommunisere med de som bruker kantina og fremsnakke det nye mattilbudet er også viktig. For eksempel har vi laga avsenderfrie plakater med bilder av fristende påsmurte bagetter, salatbarer og grøt som kan henge i kantinene på videregående skoler og friste elevene til å ta gode matvalg.

«Gjennom flere års erfaring med veiledning, ser vi at en helhetlig tilnærming til endring av måltider er den beste strategien for å oppnå økomålene uten at det trenger å bli vanskeligere eller dyrere.»

– Marte von Krogh

Utgangspunktet vårt er å øke andelen økologisk mat hos de vi veileder, og bærekraftige måltid er verktøyet for å nå det målet. Et bærekraftig måltid handler om å tenke helhetlig: sesongbasert, bevisste valg av kjøtt og fisk, mer grønnsaker, kutte matsvinn og selvsagt økologisk. Gjennom flere års erfaring med veiledning, ser vi at denne helhetlige tilnærmingen til endring av mat og måltider er den beste strategien for å oppnå økomålene uten at det trenger å bli vanskeligere eller dyrere.

 Martes foreldre var egentlig Oslo-folk, men flytta ut på landet for å dyrke det grønne liv. Var det matauk og medlemsskap i Blekkulfklubben som fikk henne inn på det grønne sporet?

Hva skaper et sånt driv etter å endre samfunnet?

Jeg fikk det vel litt inn med morsmelka. Foreldrene mine sin levemåte prega meg nok en del, i tillegg må jeg vel innrømme at verdigrunnlaget nok også ble dyrket på Steinerskolen. Vi var i landbrukspraksis og skolen var tett knytta til en gård, hvor vi fikk hente fersk melk fra fjøset og være nær matproduksjonen.

Hvorfor bryr du deg?

Jeg har alltid kjent på et ansvar for samfunnet og for verden. Da jeg begynte på universitetet og skulle finne ut av hva jeg skulle bruke livet til, handla det like mye om å kunne gjøre verden bedre. Økomiljøet var både trygt og meningsfullt å komme tilbake til, samtidig som jeg brenner for å nå ut til massene. Og jeg kan vel skylde litt på både Brundtland og Blekkulf for at det ble sånn.

Hvilke matvalg er viktigst i hverdagen din?

Jeg elsker å lage restemat! Jeg lager den beste middagen på det vi har i kjøleskapet. På hjemmebane er jeg ganske pragmatisk i matveien. Med tre små barn og to fulltidsarbeidende foreldre blir de seks daglige matpakkene ikke alltid like kreative, og vi spiser både fiskepinner og kjøpebrød. Men økologisk kjøper jeg alltid så langt det finnes der vi handler. Nylig ble jeg også andelsbonde på en andelsgård i Oslo. Jeg ønsker å gi barna mine de samme verdiene knytta til mat og natur som jeg vokste opp med, og så lenge det er ektefølt, kan det gjøres på mange måter.

Del denne artikkelen

Kontakt

;