Skolemåltidet – hvordan få det til i praksis?

Regjeringen vil innføre et sunt skolemåltid. Men hvordan skal man få til dette når kjøkkenfasilitetene på skolene ikke er dimensjonert for stordrift, og det er mangel på kokker? 

Matvalget deltok på debatten «Skolemåltider – hvordan få det til i praksis» under Arendalsuka i år. Her la vi fram det vi mener om vilkårene for bærekraftige skolemåltider. Debatten var i regi av Delta, Kost og ernæringsforbundet i Delta og NHO Service og Handel.

Du kan lese hele innlegget vi holdt her:

Hei. Jeg heter Siri Solberg og er rådgiver med fagansvar for ernæring i Matvalget. Matvalget er en praktisk veiledningstjeneste som jobber for å løfte kvaliteten på de offentlige måltidene i Norge, med det vi kaller «det bærekraftige måltidet» som standard.

De to siste årene har vi jobbet tett med blant andre Viken Fylkeskomme i deres utprøving av løsninger for gratis skolemåltid. Siden januar 2021 har vi vært ute hos 13 videregående pilotskoler og jobbet med hvordan få til gratis skolemåltider i praksis.

Tusen takk for invitasjonen til å dele av erfaringene vi har gjort sammen med kantineansatte, elever, rektorer og byråkrater i Viken.

Viken begynte sin skolematsatsing i riktig ende med å vedta formål med- og konkrete kvalitetsmål for de gratis skolemåltidene. Kunnskapsministeren vår stod i bresjen for vedtakene, som daværende Fylkesrådsleder i Viken.

De 13 pilotskolene i Viken har testet ut og landet på forskjellige løsninger, det vil si om de har satset på frokost eller lunsj, om måltidet serveres i klasserom eller fellesareal, om maten er varm eller kald, om tilbudet er det samme eller varierende, om emballasjeløsningen krever oppvask- eller avfallsdunker.

Det har allikevel ikke vært helt opp til skolene selv å innføre dette måltidet. Viken sentralt har satt tydelige krav: Skolemåltidene skal være sunne og bærekraftige, de skal følge retningslinjene for mat og måltider fra helsemyndighetene, matsvinnet skal registreres og holdes lavt, 30 % av innkjøpene skal være økologisk, det oppfordres til å bruke lokale råvarer, råvarekosten skal være maks 15 kr per måltid, og det er kantineansatte som står for måltidsløsningene.

Erfaringene fra pilotskolene viser at disse føringene er fult mulig å få til, men det krever både kompetanse og riktige fasiliteter. Matvalget har bidratt med inspirasjon og veiledning i innføringsfasen, og vi har utviklet tre måltidskonsepter som både gir de i kantina praktisk gjennomførbare løsninger og samtidig elevene mulighet til valgfrihet og variasjon i en måltidsservering som er velsmakende og mettende.

Matvalget har også hatt tett dialog med innkjøpsavdelingen i Viken, og bistått fylkeskommunen i å analysere skolenes matforbruk. Dette er et vesentlig poeng, mener vi: Det utarbeides masse retningslinjer og hjelpemidler for hvordan det offentlige skal handle sunt og bærekraftig, men ingen vet HVA som faktisk kjøpes inn (og i neste omgang tilbys). Ingen aner hva vi bruker de enorme offentlige matbudsjettene på, og hvilke verdikjeder og produksjoner vi støtter opp under.

Dersom et gratis skolemåltid skal oppnå formål om sosial utjevning, god folkehelse, bedre konsentrasjon, bedre læring, bygge opp under matnasjonen Norge og bidra til norsk, bærekraftig landbruksproduksjon, så trenger vi en kvalitetsstandard.

Importert bake-off og søte energidrikker topper innkjøpslistene i mange skolekantiner. De aller fleste skoler i Norge har en eller annen form for skolemat i dag – om det er på SFO, skolemelk, skolefruktordninger, eller kantineutsalg i ungdomsskoler og videregående. En del skoler har allerede også noe gratis tilbud på eget eller regionalt initiativ.

Matvalgets seks råd for Et bærekraftig måltid bør være kvalitetsstandarden for kommende skolematpolitikk:

• Lag mat fra bunnen av
• Bruk mer grønnsaker, belgvekster og korn
• Tenk sesong, og gjerne lokalt
• Gjør bevisste valg av kjøtt og sjømat
• Reduser matsvinnet
• Bruk mer økologisk

Dersom vi skal få til rimelige, velsmakende hverdagsmåltider i skolenorge må vi anerkjenne, bygge opp og bruke matfaglig kompetanse. Selv om måltidet som skal ligge på tallerkenen skal være enkelt, så finnes det ikke enkle løsninger dersom et gratis skolemåltid skal oppfylle flere vesentlige formål.

Ta for eksempel skolemåltidet kornblanding med melk.

Skal vi servere importert eller lokalt korn? (Viken satser på ikke-eksklusive innkjøpsavtaler slik at kantinene i korn-fylket Viken har mulighet for å handle lokalt fra regionens dyktige kornprodusenter, det gjør for eksempel Eiker VGS). Skal vi søte med sukker eller frukt? Skal måltidet bestå av fullkorn eller stivelse? Skal eller kan! vi velge økologisk? Er dette en måltidssatsning som fremmer lokal verdiskaping, yrkesstolthet og gode smaksopplevelser?

Matvalgets påstand er at det offentlige Norge har ikke per i dag klart å tilby skolemåltider med de kvalitetene man må forvente i et folkehelse- og bærekraftsperspektiv.

Det finnes hederlige unntak, som vi har vært inne på tidligere, men Matvalget mener at dersom Norge skal innføre og bruke offentlige kroner på gratis måltider til alle elever, kan ikke skolematen overlates til skolene alene. Vi må bygge opp og benytte matfaglig kompetanse, vi må ha rammer og styring, vi må ha en aktiv mat- og måltidspolitikk med formål og forvaltning.