Økovennlige kostråd

Matvalget var en av over 200 virksomheter som leverte inn høringsinnspill til Helsedirektoratets kostrådshøring før sommeren. Vi setter pris på at økologisk mat nå for første gang i Norge eksplisitt anbefales i klima- og miljødelen av kostrådene. Anbefalingen kommer i forbindelse med rådene om frukt og grønt og korn. Flere organisasjoner og virksomheter meldte i høringsrunden inn et ønske om å løfte økologisk mat som et virkemiddel for et kosthold som ikke bare er bra for helsen, men også miljøet.

I utkastet til kostråd som ble presentert før sommeren var en klima- og miljøbegrunnelse en del av kostrådene. Overordnet sett savnet vi at utkastets avsnitt for «Klima og miljø» anbefalte anerkjente miljømerker som et virkemiddel for forbrukere som skal handle i tråd med rådene. Ø-merket er det eneste offentlige og uavhengige miljømerket for mat og drikkevarer i Norge. Det er også det eneste miljømerket som stiller helhetlige miljø- og dyrevelferdskrav til hvordan maten er produsert. Vi deler her noen av våre tanker om hvorfor økologisk bør ha den plassen den nå har fått.

Hvorfor bør økologisk nevnes i kostrådene?

Nordic Nutrition Recommendations 2023 og bærekraftsrapportene som følger med ga grunnlag for å anbefale økologisk sertifiserte produkter. I grunnlagsrapportene for NNR (bl.a. Harwatt m. fl. 2024) finner vi anbefalinger om å velge produksjoner som benytter metoder man kjenner fra økologisk landbruk. Spydspissfunksjonen, altså at økologisk landbruk går foran i utvikling av nye landbruksmetoder som tar hensyn til klima og miljø, har lenge vært anerkjent som et vesentlig bidrag til et mer miljøvennlig landbruk, og det er en ønsket politikk at også det ikke-økologiske landbruket tar i bruk disse agronomiske virkemidlene, noe som er omtalt i Nasjonal strategi for økologisk jordbruk (2018-2030), den førende strategien for økologisk landbruk i dag.

Både de agronomiske miljøfordelene og verdien av miljømerking anerkjennes i Harwatt m. fl. 2024 i for eksempel omtalen av belgvekster:

«Traceability within the supply chain of imported pulses/legumes is not always possible. Hence, the environmental impacts of imported products are not always known. A precautionary approach would be to adopt a default organic (or similar) procurement policy, and adopt approaches to enable and incentivise organic (or similar) methods with crop rotations for production within the Nordic region.»

Skal man gi råd til en befolkning med begrenset mulighet til å vurdere egenskapene til to relativt like dagligvareprodukter, er det gunstig å favorisere de som kan vise til en eksisterende tredjepartssertifisert offentlig miljømerking, slik Ø-merket er i Norge. Dette er gjort i de svenske kostrådene!

Men hva er egentlig økologisk mat?

Økologisk sertifisert mat kommer fra økologisk sertifisert landbruk.

Økologisk landbruk er en måte å drive landbruk på hvor man bruker naturlige, fornybare ressurser, hvor husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster bidrar til jordas fruktbarhet for fremtiden, og i økologisk husdyrhold stilles det strengere krav til dyrevelferd. Dyrene skal gis økologisk fôr og råvarene skal så langt det er mulig være lokalt produserte. Reglene for økologisk landbruk i Norge, Økologiforskriften, er basert på et EU-regelverk som er tatt inn i norsk lov, og eid av Mat- og landbruksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Ansvaret for å kontrollere økologisk produksjon er lagt til Mattilsynet.

I økologisk matproduksjon kreves et regelmessig tilsyn av en uavhengig tredjepart. Økologiregelverket kommer i tillegg til alle andre regler som gjelder for landbruksproduksjon. Ikke noe landbruk i Norge blir så grundig gått etter i sømmene som det økologiske, og Ø-merket og tilsvarende økologimerker i andre land, er en garanti for innkjøpere for at produktet er produsert etter strenge dyrevelferds- og miljøkrav. Det finnes ingen tilsvarende uavhengig, transparent tredjepartssertifisering uten egeninteresse i produktet eller med økonomiske initiativer fra næringen for matproduksjon i Norge.

Hvorfor velge mellom økologisk og norsk?

I utkastets begrunnelse for klima og miljø savnet vi en anbefaling om å se etter Ø-merkede produkter i tilknytning til frukt og grønt. Ø-merket er en offentlig miljømerking for mat og drikke som knytter seg direkte til de punktene i utkastets begrunnelse som omhandler pesticider og negativ effekt på naturmangfoldet, både i jord, luft og vann. Vi ser at koblingen mellom pesticider og skader på miljøet, og det biologiske mangfoldet, er omtalt i NNR-rapporten, og at økologiske metoder er anbefalt i grunnlagsrapporter til NNR (Harwatt m. fl. 2024). Vi utdyper derfor ikke hvorfor det er naturlig at man på generelt grunnlag anbefaler produksjoner uten bruk av pesticider om man skal velge mat og drikke som er miljøvennlig. Slike anbefalinger er ellers i tråd med anbefalingene fra både IPCC og IPBES.

I begrunnelsen for klima og miljø anbefales det i utkastet å velge norskprodusert på grunn av lavt forbruk av plantevernmidler. Her vil det være naturlig at man anbefaler norskprodusert økologisk da man ved dette både kan vise til på klimafordelene ved lokal produksjon, og at man ikke bruker pesticider. Alle som skal nyttiggjøre seg av rådene og handle i tråd med dem, har ingen forutsetninger for å vurdere pesticidnivåer i mat og drikke om det ikke ledsages av en merkeordning som signaliserer nettopp at man unngår kjemiske sprøytemidler.

Forbruket av pesticider i Norge er gjerne omtalt som lavere enn i mange andre land, og slik formuleres det også i utkastet til kostråd. Likevel er det slik at landbruket både i Norge og EU jobber kontinuerlig med å redusere bruken av pesticider så mye som mulig som en del av sine bærekraftstiltak (jf. EUs Farm to fork-strategi og Bondelagets bærekraftsstrategi for norsk matproduksjon 2021-2030). At Norge bruker mindre pesticider enn andre land, betyr ikke at det ikke er viktig å redusere ytterligere for miljø og bondens helse, både i Norge og for importert mat. Det norske programmet for jord- og vannovervåking i landbruket, JOVA-programmet, viser et høyt antall funn av sprøytemiddelrester i bekker og elver (gjennomsnittlig to midler i hver prøve) i perioden 1995-2018, og resistens mot plantevernmidler er et problem også i Norge. NIBIO og NLR anbefaler av den grunn at man velger ikke-kjemiske skadebekjemping, som man benytter i økologisk landbruk.

«Økologisk eller lignende» eller bare rett og slett «økologisk»?

I tråd med vår oppskrift for Et bærekraftig måltid støtter vi et råd om å velge kornprodukter av hensyn til klima og miljø, men etterlyser at man eksplisitt anbefaler å se til norsk økologisk produksjon også her. Det er naturlig å anbefale økologiske kornprodukter siden miljøproblemene man peker på i klima- og miljøbegrunnelsen tilsier at man velger produkter NNR 2023 anerkjenner som mer ekstensive, med vekstskifte, uten pesticider, mindre nitrogenoverskudd, mm., og dermed også mindre forurensning av vann og mindre negativ effekt på naturmangfoldet.

Glyfosat, som gjerne brukes i korndyrking, utgjorde 318 tonn av et gjennomsnittlig forbruk på 544,7 tonn ugrasmiddel i Norge i perioden 2019-2023. JOVA-programmet har ikke hatt glyfosat i søkespekteret for vannanalysene siden 2004, men i prøvene fra denne perioden fant man rester etter glyfosat i 92 % av prøvene (Bechmann m.fl. 2017) og bruken av glyfosat har ikke minket siden den gang. Glyfosat utgjorde 226 av 452 tonn ugrasmiddel i snitt i perioden 2000-2004, og en studie fra NIBIO har funnet en signifikant økning av glyfosat i bekkevann fra perioden 1997-2001 til 2016-2018 (Stenrød og Bøe, 2021).

Å anbefale økologisk mat og drikke vil ha betydelig positiv betydning for miljøet, noe som også underbygges i grunnlagsrapporten for NNR (Harwatt m. fl. 2024). Et av virkemidlene med «major benefits» er «Increase the proportion of cereals grown using less environmentally damaging methods (assisted by an overall reduction in cereals grown for animal feed). This could include organic methods (or similar), and increasing and improving crop rotations with legumes to reduce the requirement for synthetic N.” Vi vil også anføre at det er mer realitetsorientert å anbefale økologiske produkter hvor man har etablerte sporingssystemer, en tredjepartskontroll på produksjonen og en etablert merkeordning i butikk heller enn å anbefale «or similiar». Sistnevnte er et råd som vanskeliggjør jobben til befolkningen med å etterleve rådene.