Høring: Grønne proteiner

Grønne proteiner

I 2022 begynte Nordisk Ministerråd på et nordisk samarbeidsprogram ved navn «Bioøkonomiprogrammet». Målet var å finne løsninger som kan gjøre bioøkonomien til en drivkraft for økonomisk verdiskaping i distriktene rundt om i Norden og Baltikum.

Et av prosjektene i dette programmet er knyttet til økt produksjon av grønne proteiner, både som menneskeføde og som fôr til husdyr og fisk. Utfordringen er både å se på de faktiske produksjonsmulighetene og på hvilke forutsetninger som må være til stede for å gjøre dette økonomisk bærekraftig.

Som et ledd i dette arbeidet, ble utarbeidet en policy brief («Supporting the development of green proteins in the Nordic-Baltic region») og en rapport («Consumer behaviour towards plant-based proteins in the Nordic-Baltic region») av konsulentfirmaet Analysys Mason på vegne av Samnordisk skovforskning (SNS). Matvalget fikk disse tilsendt og ble bedt om å delta i en høring om dem. Her er noen av våre synspunkter på mulighetene for å produsere og å servere mer nordiske grønne proteiner:

Økologien må med

Økologisk landbruk har lenge vært en spydspiss innenfor landbruket i Norge og benyttet seg av forskjellige belgvekster i skiftet sitt. De har dermed kompetanse på å dyrke erter og andre belgvekster som kan ha en funksjon også til menneskekonsum og ikke bare til dyrefôr eller annet formål i dyrkeplanen. Her er det også rom for å utforske andre sorter som man ser mer av i både Sverige og Danmark, med små produksjoner av gråert, lollanske rosiner, gotlandslinser m.m.

Belgvekster er norsk mathistorie og må passe inn i tradisjonell og nyere retter

Vi mener at det trengs økt kunnskap i befolkningen knyttet til belgvekster. Belgvekster har en plass i norsk mathistorie og matkultur, som en proteinkilde og som plante for jordforbedring i landbruket. Kunnskap om tilberedning og næringsverdi er noe som må læres på nytt gjennom skole, men også til den voksne befolkningen. Folk velger mat de kjenner til, smaker godt og passer inn i deres «matprofil». Og ertene må settes inn i en kontekst der den blir kulturelt akseptabel for flere. Dette kan handle om lokale varianter av erter og belgvekster eller bruk av norske sorter som gul ert som erstatning for kikerter.

Forbrukere trenger profesjonelle støttespillere

Profesjonelle kokker og kjøkken kan spille en viktig rolle i å bidra til at befolkningen spiser mer i tråd med kostholdsrådene, og dermed også mer belgvekster. Tilgang til lokal produksjon et vesentlig bidrag for å sikre at mest mulig av maten vi spiser i Norge blir produsert her. Dette er bra for selvforsyningen og den norske bonden. Mat som er dyrket for menneskekonsum gir en bedre pris til bonden og det bidrar til mindre transport av varer. Om dette bidrar til at forbrukere lager mer plantebasert mat hjemme er ikke garantert, men at skepsisen kan bli mindre av at man erfarer at gule erter smaker godt når det er tillaget på skikkelig vis, kan bidra til økt motivasjon slik vi ser det. Her kan både det offentlige og HORECA bidra med økt forbruk av rimelige råvarer som erter og hele korn.

Det danske brødinitiativet og den norske brødskalaen viser at industrien i samarbeid med myndighetene klarer å øke fiberinnholdet i brødet. Samtidig sier rapporten noe om at plantebaserte kjøtterstatninger oppfattes som mindre sunne og attraktive enn kjøtt. Det er derfor verdt å være oppmerksom på at initiativer som settes i gang er relativt nær råvaren og oppfattes om et ærlig produkt.

Nødvendige verdikjeder må utvikles

Infrastrukturen for rensing av erter finnes i Norge, men blir ikke benyttet til å rense erter for menneskekonsum. I denne sammenheng er det verdt å jobbe for å få en verdikjede som fungerer slik at norske økologiske erter også kommer ut til storhusholdninger og forbruker. Pris er nok en utfordring i denne sammenheng, så det er vesentlig å få opp volum til noen aktører for å klare å nyttiggjøre deg av denne maten, som i dag er en underutnyttet ressurs i det norske markedet.