Elevene fortjener bedre enn sjokolademelk og iste

Mange av landets videregående skolekantiner serverer elevene sine tomme kalorier og kjapt kiosksalg. Hvordan skal det gå, når disse skolene etter hvert skal følge opp Hurdalsplattformens løfter om gratis skolemat?

Gjennom samarbeid med flere fylkeskommuner i Norge har vi i Matvalget god innsikt og erfaring med hvordan mattilbudet i videregående skolekantiner er. Vi møter omsorgsfulle og dyktige kantineansatte som ønsker å servere bærekraftige måltider til elever og ansatte, men dessverre står mange kantineansatte i en skvis som gjør det krevende å få til endring.

En videregående skole får sin økonomiske tildeling fra fylkeskommunen. Hvor mye som skal brukes på kantina er opp til rektor. Det er ikke slik at en videregående skole må ha en kantine eller et mattilbud, men så godt som alle har det. En del videregående skoler setter kantina ut på anbud, mens flere drifter kantina selv. Da er det som regel slik at skolen budsjetterer med at kantina skal gå i null, det vil si at matsalg til elevene skal dekke inn lønn og driftskostnader til kantina. Dette er de eneste stillingene i norsk skole som har krav til inntjening!

Med en slik driftsmodell, er det veldig fristende å ty til kjapt salg av brus og en myriade av andre sukkerholdige drikker, fordi disse gir omsetning. På enkelte av skolene vi jobber med utgjør sukkerholdig drikke 40 % av innkjøpene. Vi møter ofte historien om at skolen gjerne skulle fjernet drikkevarene, men uten denne omsetningen klarer de ikke å holde budsjettet – fordi da går ungdommen på butikken i stedet.

Det er ikke bare store kommersielle aktører som Coca-Cola som pusher sukkerholdig drikke på ungdommen. Selv en av de store samvirkene her i landet har et produktutvalg som får det til å lyse rødt på Helsedirektoratets retningslinjer for hva som skal tilbys i en videregående skole. Disse produktene er ofte også ultraprosesserte og nødvendigvis ikke økologiske. Kantinene får gjerne tilbud om kampanjepris på sjokolademelk, iste og iskaffe rundt skolestart, slik at de kan etablere gode kundeforhold til elevene allerede fra første skoledag.

Vi vet at det er de elevene som trenger det minst, som bruker mest penger på sukkerholdig drikke. Vi snakker ofte om sunt læringsmiljø, men ikke ofte nok om sunt næringsmiljø.

For oss i Matvalget ser det ut til at mange videregående skoler har glemt å snakke om hvorfor de skal ha en kantine. Mangelen på et tydelig formål med kantina gjør at fokuset på inntjening blir førende. Helsedirektoratets retningslinjer, bærekraftige matvalg eller tilgang på næringsriktig mat blir underordnet. Som en konsekvens av manglende formål, har kantina heller ikke noen nytteverdi i et pedagogisk perspektiv.

I fagfornyelsen, som nå rulles ut også i videregående opplæring, ligger en klar mulighet: Bærekraft, folkehelse og livsmestring er store begreper som kan føles fjernt fra elevenes hverdag, og som fremover skal læres i alle fag. Når alt kommer til alt, handler vel disse temaene blant annet om hva vi spiser og drikker? Skolene kan nå velge å ikke bare snakke om hva bærekraft, folkehelse og livsmestring er, men å være det i praksis. Læring skjer ved at vi er det vi sier.

Når vi i Matvalget jobber med omlegging av mat- og drikkeforbruk i skolekantiner, er det et premiss for oss at både oppdragsgiver i fylkeskommunen og skolen selv forankrer et større formål med kantina. Ansvar er å ta prioriteringer og avgjørelser, og skape trygge rammer for ønskede endringer. Da finner vi nye løsninger. Da inkluderer vi de kantineansatte, kantina og måltidene i skolen. Skolekantina har potensial til å være noe annet enn det supermarkedet på hjørnet uansett frister elevene med. Og det er kanskje på den måten vi kan løfte skolekantiner som en vesentlig pedagogisk arena for ambisjonene i fagfornyelsen, og etter hvert også ambisjonene i Hurdalsplattformen?