Bærekraftig skolemat på norske ressurser
- Publisert
I tråd med nyere kostholdsråd bør maten vi spiser ikke bare være sunn, den må også være bærekraftig. Hvordan dette kan skje i praksis, fikk vi en smakebit av på Etterstad VGS i Oslo denne uken hvor Landbrukets Økoløft og Matvalget stilte spørsmålet «Hvordan lage skolemat til 100 elever på 5 minutter, og samtidig bidra til et mer bærekraftig matsystem?»
Onsdag 28. september arrangerte Landbrukets Økoløft og Matvalget et lukket smaks- og kunnskapsseminar om bærekraftige og helsefremmende offentlige måltider for politikere, byråkrater og forskere. Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) var blant gjestene som både ble presentert erfaringer med og forskning på mulighetene for å servere sunt og bærekraftig mat og fikk prøve seg på å lage denne skolematen i praksis.
– Nå må vi satse på økologisk landbruk også i Norge! Vi har mange virkemidler vi kan bruke. Jordbruksforhandlingene må brukes aktivt for få bedre rammebetingelser og støtteordninger for økologisk landbruk. Som forbrukere, ansatte i bedrifter og medlemmer av organisasjoner må vi alle i mye større grad etterspørre og forvente et tilbud om økologisk mat. I tillegg må offentlige innkjøp fra stat, fylke og kommuner brukes aktivt for å etterspørre mer økologisk mat og legge til rette for at dette gjøres i alle ledd – på skoler, barnehager, sykehjem og alle andre steder der det offentlige kjøper inn mat. Det vi mangler i Norge er en systematisk satsing på økologisk matproduksjon fra statens sin side for å støtte opp under alle disse kreative og gode initiativene, sa Ola Elvestuen.
Skolemat står på agendaen for regjeringen og for store fylkeskommuner som Oslo og Viken, både som et tiltak for sosial utjevning og bedre folkehelse, for å nevne noe, men også for å bedre miljøpåvirkningen av de mange offentlige måltidene som serveres.
– Regjeringen har i Hurdalsplattformen forpliktet seg til å tilby et skolemåltid og både Oslo og Viken har konkrete målsettinger knyttet til gratis skolemat som også er bærekraftig produsert. Matvalget mener at vi i Norge nå er klar for å etablere ny standard for måltidspolitikk hvor maten elevene spiser også kommer norsk økologisk landbruk og miljøet til gode, sier leder for Matvalget, Marte von Krogh.
Under seminaret demonstrerte Matvalgets mat- og miljøveileder Leif Magne Grastveit og inspirasjonsbonde Kjersti Rinde Omsted fra Opaker gård for gjestene hvordan man kan bruke norske økoråvarer til å servere mat som er smaksrik og bærekraftig til en pris som er levelig for pressede skoleøkonomier. Kjersti Rinde Omsted roste underveis Norges bygdekvinnelag, som for anledningen ble representert av generalsekretær Cesilie Aurbakken, for deres arbeid med å fremme norsk bygg og kom med en oppfordring om å også løfte statusen til norskproduserte belgvekster.
– Utover å være rimelige og næringsrike råvarer, er belgvekster nyttige i landbruket fordi de binder nitrogen fra lufta, kalt nitrogenfiksering. Nitrogenfikserende vekster er en naturlig del av vekstskiftet man praktiserer i økologisk landbruk, og kan bidra til å redusere kostnader i landbruket ellers, som ved å redusere kunstgjødselbehov, sa Kjersti Rinde Omsted.
Siri Solberg presenterte fra scenen Matvalgets verktøy for matinnkjøpsanalyse som blant har blitt brukt i Viken fylkeskommune. Viken har et politisk vedtak på å tilby skolemåltider som følger retningslinjene til Helsedirektoratet, er 30 % økologisk, av lokale råvarer og med lite matsvinn. Solberg viste til både Riksrevisjonen og DFØ som begge har påpekt at man i dag ikke har innsikt eller data på offentlige forbruksmønstre.
– Våre innkjøpsanalyser utløser endringer: De synliggjør blant annet hvor mye av maten som serveres som ikke er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger og de bidrar til å fremme endring og å dokumentere måloppnåelser. I dag rapporterer skoler i Norge kun på økonomi og budsjett når det gjelder mattilbudet deres, men mangler verktøy for å vurdere kvaliteten på det de tilbyr, kommenterte Solberg.
Solberg argumenterte med henvisning til det pågående skolemåltidsprosjektet i Viken for at det er mulig å øke innkjøp av norske økologiske råvarer i sesong og servere måltider som er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger, dersom man velger bort halvfabrikata og i større grad lager maten selv fra grunnen av. Dette kunne også bekreftes av rektor Hanne Lorentzen fra Kalnes VGS som fortalte de oppmøte om de omfattende og oppløftende endringene på skolen som følge av kantineomleggingen.
Dagens seminar ble avsluttet med en appell fra økobonde og styreleder for Økologisk Norge, Stina Mehus, om å gjeninnføre et konkret mål for økologisk landbruk i Norge.
– Bønder kan og ønsker å bidra til at det serveres flere bærekraftige måltider. I EU brukes nå økologisk landbruk som et virkemiddel for et bedret miljø og klima. Det bør vi i Norge også.
