Innkjøpsanalyser av mat og drikke

Det estimeres at det offentlige kjøper inn for 4,6 milliarder årlig på mat og drikke, men mange offentlige virksomheter har liten eller ingen oversikt over sine innkjøp av mat. Samtidig skal barnehager, skoler, omsorgstjenester, forsvar og kantine etterleve retningslinjer gitt av Helsedirektoratet for hvilke matvarer som skal tilbys for å bidra til god folkehelse. Som offentlig aktør har man også andre forpliktelser eller forventninger til hva man ønsker å nå gjennom sine innkjøp.

For å bistå offentlige virksomheter med å kunne dokumentere egne innkjøp og tilpasse innkjøpene retningslinjene, har Matvalget utviklet et analyseapparat for innkjøp av mat og drikke som lar en vurdere innkjøpene etter helseretningslinjer, etter råvareandel eller økologisk og lokalt produsert andel. Matvalget utviklet et trafikklyssystem for analyse av folkehelseaspektet som tar utgangspunkt i gjeldende retningslinjer og de offentlige kostrådene:

Rødt: Mat som ikke skal tilbys til barn og unge og skal begrenses i servering til arbeidstakere og andre som serveres offentlige måltider, som søtet og kunstig søtet drikke, snacks, godteri, og søte bakevarer.

Gult: Mat som inngår i et hverdagskosthold, men som bør begrenses, f.eks. ost, pålegg og lyse brødprodukter.

Grønt: Indikerer varer som vi bør spise mer av, som frukt og grønt, grove kornprodukter eller magre meieriprodukter.

Mange fylker og kommuner har et ønske om å kjøpe inn mer lokalt og kortreist for å bidra til mindre klimautslipp i transport og for å bidra til at mer at verdiskapingen av mat skjer lokalt. Dette er også noe som lar seg vurdere av vårt analyseverktøy.

Økologisk andel av innkjøpene er et viktig bidrag til at maten som kjøpes inn blir produsert med høyere krav til dyrevelferd og uten bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Driftsformen økologisk landbruk regnes som foregangsdriftsform for norsk landbruk, og innkjøp med høyere økologiandel bygger opp under nasjonale natur- og miljømålsettinger.

Produksjon av økologisk mat og drikke følger et offentlig regelverk og er underlagt en tredjepartssertifisert kontrollordning. Denne analysen skiller hvorvidt matvarene er merket med det norske miljømerket for mat og drikke, Ø-merket, eller tilsvarende, harmoniserte merkeordninger fra andre land.

Bearbeidingsgraden av maten vi spiser er noe mange er opptatt av, og innkjøp med høy grad av råvarer gjør det lettere for kokker å lage variert mat, som er rimeligere og med større valgfrihet knyttet til matens opprinnelse, dyrkeform og sesong. Fleksibiliteten i råvarer gjør det også lettere å redusere matsvinn. Å lage mat fra bunnen av står sentralt i Matvalget seks råd for et bærekraftig måltid.

Denne kategorien har fire fargekoder og følger NOVA-klassifisering:

Rødt (ultraprosessert): Varer som er bearbeidet, industrielt fremstilt,tilført unødvendige ingredienser.

Gult (prosessert): Mat som er bearbeidet, med varer fra grønn og/eller blå kategori.

Blått (kulinarisk ingrediens): Vare som man trenger for å lage mat, f.eks. salt, olje, smør og krydde.

Grønt (uprosessert): Råvarer som er hele, skrelt eller vasket.

For å få en oversikt over disse parameterne og innsikt i hvilke varegrupper det offentlige bruker mest penger på har Matvalget utviklet et verktøy som analyserer innkjøpene. Vi belyser hva det offentlige bruker pengene på, og vår erfaring er at mange blir overasket over å se hvor liten andel lokal mat som kjøpes inn, eller hvor stor andel av sukkerholdig drikke som blir omsatt i det offentlige.

Innkjøpsanalysen er et verktøy for å få bevissthet knyttet til egne innkjøp, det er et verktøy for å motivere til endring og vise frem endringen når den skjer.