Debatt: Flaskehalser for bærekraftige skolemåltider
- Publisert
- Oppdatert
I løpet av kort tid har Landbruksdirektoratet publisert både en rapport om flaskehalser for økologisk melkeproduksjon og sin årlige statistikk for økologisk produksjon i Norge i 2021. Matvalget peker på løsninger i dette debattinnlegget i Nationen. Vi ønsker å dele våre erfaringer fra skolekantiner og andre offentlige storkjøkken.
Matvalget er en ikke-kommersiell veiledningstjeneste for storkjøkken som ønsker å legge om til mer bærekraftig matservering. Vi bistår blant annet Viken fylkeskommune slik at de skal nå sitt mål om å servere sunne, bærekraftige skolemåltider med en økoandel på 30 prosent og hvor maten er i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger.
Så langt har erfaringene fra kantinene vært gode og mange er godt på vei mot å nå målene sine, men det er en vedvarende utfordring å få tak i norske økologiske varer.
I sin rapport om øko-omsetningen peker direktoratet på at anvendelsesgraden av økomelk er lav (54,4 prosent), altså hvor mye av den økologiske melken som produseres som også omsettes som økologisk. AgriAnalyse påpeker i sin rapport om økologisk melk at offentlige innkjøp er en nøkkel for å sikre nasjonal produksjon og omsetning økoprodukter.
Når Matvalget bidrar til at skolekantiner serverer sunnere, mer bærekraftige hverdagsmåltider, må dette konkurrere med de varene som kun er der for inntjeningens skyld, det vil si det rikholdige utvalget av sukra yoghurtretter og søte drikker.
Det er ikke bare store multinasjonale aktører som pusher sukkerholdig drikke på ungdommen. Selv en av våre store samvirker har et produktutvalg tilpasset skoleungdommen som ofte går på akkord med nasjonale faglige retningslinjer for hva som skal serveres i en skole.
Kantinene får gjentatte ganger tilbud om kampanjepris på sjokolademelk, iste og iskaffe rundt skolestart, slik at de kan etablere gode kundeforhold til elevene allerede fra første skoledag. Våre samarbeidspartnere trenger heller flere økologiske varelinjer.
Problemet er ikke bare begrenset til meieriprodukter. Ta plommer, et annet eksempel fra direktoratets rapport: I Norge er 4,7 prosent av plommene økologisk dyrket, og kun 1,2 prosent omsatt som økologiske.
Norge har et svakt utviklet marked og mindre velfungerende verdikjeder for norske økologiske landbruksprodukter, noe som gjør det vanskelig for våre offentlige samarbeidspartnere å finne de gode økoråvarene og økobøndene å få omsatt varene sine.
Løsningen blir i så fall import. 20 prosent av det offentliges innkjøp av frukt og grønt er norskprodusert, anslår Nibio i en ny rapport. Også de viser til at en mer aktiv offentlig innkjøpspolitikk kan bidra til å styrke andelen norsk frukt og grønt på markedet, også økologisk.
FN anbefaler at man legger agroøkologiske prinsipper til grunn for landbruket i verden, og EU har en målsetting om å øke andelen økoproduksjon til 25 prosent innen 2030, altså på under ti år. I Sverige er produksjonen allerede over 20 prosent.
Dette har de fått til ved å satse på en offentlig måltidspolitikk hvor innkjøp av økologisk inngår, noe som gir bøndene tilstrekkelig forutsigbarhet til å kunne satse på omlegging. I dag er nærmere 40 prosent av maten som serveres i svenske skoler og eldreomsorgen økologisk og i stor grad også av svensk opprinnelse.
Vi ser tilsvarende tall fra Danmark. Det samme kan vi gjøre i Norge, noe også Riksrevisjonen har etterlyst siden 2016, senest tidligere i år.
Sverige og Danmark skiller seg ikke bare fra Norge i at de satser på økologisk produksjon og omsetning. Men også ved at de fører en aktiv måltidspolitikk hvor innkjøpene ses i sammenheng med å øke matfaglig kompetanse og kjøkkenfasiliteter, slik at de som lager maten kan servere fullverdige måltider som er laget fra bunnen av med lokale, sesongbaserte råvarer i tråd med offisielle kostholds- og klimaråd.
Det Viken gjennomfører nå foregriper Hurdalsplattformens folkehelsemål om sunn skolemat og landbruksmål om å øke omsetning av lokal og økologisk mat. Vi håper regjeringen følger med. En nasjonal standard for måltidspolitikk og en utvikling av markedet for norsk økologisk landbruksproduksjon ligger i støpeskjeen.